Hekta på tjueti

Viktige spørsmål her i livet.

Det er mange viktige saker å vere opptatt av. Noen debatterer klima, andre er bekymra for velferdsstaten og sjukelønnsordninga, noen tenker på folket på Haiti, og noen diskuterer åssen vi skal uttale årstallet. Eg hører til dei siste.

Det er ett argument som eg har sett forbausande mange ganger, eg trur til og med Sylfest Lomheim har brukt det: Tjueti høres ikkje ut som et årstall. Det er et klokkeslett.

Smak på noen årstall: 1910, 1930, 1945, 2010, 2030, 2045, 2110, 2130 -
Når noen tar i bruk tjueti som et årstall, så blir det til et årstall, - også for etternølerane. Argumentet vil fordampe sporlaust.

Det dreier seg om tilvenning, - nye begreper for nye epoker.

I engelsk språk har dei ein debatt tilsvarande denne. Men der er kanskje fleire som spekulerer på korleis dei skal benevne 10-åra. Vi har gode tidsbegreper som: på 70-tallet, på 80-tallet og på 90-tallet. Men så?
Det var det same problemet ved overgangen til 19-hundretallet. Overgang med store tall kludrer til systemet.

Eg syns vi ikkje skal dvele for mye med slaget på Stiklestad. La oss ta i bruk, og venne oss til, begreper som vil vere funksjonelle for framtida:
17-hundretallet, 18-hundretallet, 19-hundretallet, 20-hundretallet, 21-hundretallet osv
på 70-tallet, på 80-tallet, på 90-tallet, på null(er)tallet, på ti(er)tallet, på 20-tallet osv
tjue-nullni, tjueti, tjue-elleve, tjuetolv, tjuetretten osv

Vi har også valget mellom begrepene hundretallet og århundre. Vi lever nå i det 21. århundre, - og på 20-hundretallet.  Hundretallet har den fordelen at det samsvarer med det visuelle bildet av årstallene. Årene 1900-1999 er på 19-hundretallet. Årene 2000-2099 er på 20-hundretallet. Det er logisk og enkelt å forstå.

Eg trur at klima-problemet kjem under kontroll innan utgangen av 20-hundretallet. Dei som meiner det blir løyst innan utgangen av 2-tusentallet, syns eg er altfor pessimistiske.