Språk former tanken?

Kan vi tenke uten språk?

Eg har fått i hende boka "NORSK ER ET lite SPRÅK SOM ER I FERD MED Å DØ UT". Det var ei lia bok, passelig stor for meg.

Andre kapittel handla om myten "Språk former tanken". Den påstanden har eg hatt tru på. Men forfatterane konkluderer med dette: Kan språk skape marginale ulikheter i oppfatninger av objekter eller kategorier? Ja, kanskje. Men ulike forutsetninger for tenkning og kategorisering på grunn av språklig ulikhet? Nei!

Høna og egget.
Kva kjem først, - tanken eller språket? I boka er det nevnt tester for å finne ut korleis ett-åringar tenker, før dei har språk. Dei lar ettåringane respondere med å peike. Mer er ikkje det også kommunikasjon, kroppspråk? Det er nesten umulig å forske på tanke uten å bruke språk. Vi er fanga av språket.

Boka nevner fleire eksempler med sotering av farger. Det er interessant fordi ulike språk har ulik antall begreper for farger. Virker det inn på måten vi oppfatter farge på?
Eg har hørt som eksempel at walisisk har samme begrep for brunt og fiolett. Ein test er da å be ein person å sortere et mylder av kuler i alle slag fargenyanser i grupper etter farge. Og da skulle resultatet bli forskjellig om det var ein waliser eller ein engelskmann som sorterte, - etter det eg hadde lest. Men kor eg har lest det, er eg ikkje sikker på. Kanskje er det fra boka "Språket og mennesket" av Bertil Malmberg, ei bok eg leste for 30 år sidan, og som introduserte meg til stukturalismen.
I den nye boka nevner dei tester med stillehavspråk der dei har samme ord for grønt og blått. Likevel oppfatter folk der samme fargenyansar som oss. Det er konklusjonen i den nye boka.

Vel, vel. Eg er ikkje overbevist. Eg trur mest på første alternativ i konklusjonen, at språk kan skape marginale ulikheter i kategorisering.
For eksempel: Språkrådet anbefaler at vi benevner århundrene slik: 18-hundretallet, 19-hundretallet, 2-tusentallet, 21-hundretallet osv. Min påstand er at slik språkbruk vil gi litt andre oppfatninger enn om vi kalte århundret vårt for 20-hundretallet.
Danskene teller annerledes enn oss. Vil danskene ha større tendens til å sortere i grupper på tjue? Eg veit ikkje. Det er kanskje lite trulig.

Boka er interessant og kan anbefales. Den er av Guro Fløgstad og Andreas Vaa og blir gitt ut på Kagge forlag.

Angel - om oldefar og De Angelske Stiftelser

Angel Hansen
Farfar heitte Hans Hansen, og var sønn til Angel Hansen, seilmaker på Malmø i Mandal. Farmor var fra Skagestad. Dei tre eldste sønnene blei født i Chicago, og fekk tre etternavn, Skagestad Angel Hansen. Seinare forenkla dei det med å bytte etternavn til Storaker, etter garden farfar kjøpte da han hadde tjent penger  i USA. - Men korfor blei dei døypt med oldefar sitt fornavn i etternavnet? Det var et spørsmål eg lurte på da eg i 1999 begynte å sysle med slektsforskning.

Simonsen fra Rødberg

Mor til Angel var født Johanne Martine Susanne Simonsen. Ho var datter til kjøpmann Peder Simonsen. Det var opplysninger eg hadde fått av mi kusine Elna som hadde vore på Statsarkivet. I boka "En Sørlandsby" av Mogens Bugge leste eg at skipsbygger Gunder Gundersen var gift inn i Simonsen-slekta som visstnok stamma fra Rødberg i Sør-Audnedal. Eg fekk tak i Sør-Audnedal bygdebok og leste om Rødberg: - Peder Simonsen, født 1774 blei i 1805 gift med Margrete Angellsdatter Holst. Aha! Oldefar Angel var oppkalla etter sin oldefar!

Prestenkene på Snig

Da søkte eg i folketellingane på Digitalarkivet, og eg fant familien i FT-1801 på Snig. Skrivemåten var faktisk Magnethe, og mor og mormor var prestenker. Men kor kom dei i fra? Kor hadde Angel Holst vore prest? Det var ikkje i Sør-Audnedal eller nabosogna. Det var ein Holst i Hægebostad, og ein seinare i Mandal, men ingen som var død rett før 1800.

Lorentz Angell Holst

Eg søkte på internett på navna Angel og Holst, og fant ganske mye. Sverre Munthe hadde ei anetavle der navnet Lorentz Angell Holst Simonsen, Mandal, dukka opp. Det var ein sannsynlig bror til t-oldemor. På samme tid leste eg om Halkild Skofteland i bygdeboka og kom over et kjent navn på Nylund Skofteland, borger Peder Simonsen. Der sto det at han var gift med Margrete Lorentzdatter Holst, og hadde barna Lorentz (1809), Severine (1812) og Johanne (1816). Puslebrikkane falt på plass, far til Magnete måtte vere ein prest som heitte Lorentz Angell Holst.

Holst

Eg fekk kontakt med Hogne Holst som hadde både Angell og Holst i anetavlene sine. Eg skreiv og spurde om han kunne plassere min prest. Han svarte at min Holst nok var ei anna Holst-slekt enn dei han hadde oversikt over. Det var 5-6 ulike Holst-slekter i Norge. Dei fleste stamma fra personar som hadde innvandra fra Holstein.

Den første Lorentz Angell

Det var kanskje også fleire Angel-slekter. Men dei fleste var etterkommere etter Morten Pedersen og Anne Pedersdatter fra Nordgård i Angel, Syd-Slesvig. Sønnen Lorentz Mortensen (1626-1697) slo seg ned som kjøpmann i Trondheim. Han gjorde det riktige for å bygge opp et dynasti. Han tok slektsnavn (etter et landområde, som typisk for 1600-tallet), og han gifta seg strategisk. Første kona var Margrethe Puls fra den etablerte eliten i byen, neste ekteskap var inn i ei mektig slekt på Helgeland, og den siste kona hadde forbindelse til kopperverkene. Sønnene blei gift med døtre til dei mektigast kjøpmenn i byen, Hammond og Hornemann.

Thomas Angell
Dynastiet var etablert. Lorentz Angell blei rådmann, og fekk etterkvart 17 barn. Sønnene kunne ta over. Albert Angell blei magistratpresident, og sønnen Thomas Angell (1692-1767) blei Trondheims rikaste foretningsmann. Thomas var ungkar, og testamenterte formuen til veldedige formål. I 1672 oppretta han Angells Stiftelser. 1/6 gikk til Thomas Angells stuer, 2/6 til Thomas Angells hus, 1/6 til Weisenhuset og 2/6 til kapitalinvestering. I 1984 var formuen 21,4 millioner (kilde: Store Norske leksikon).

Slekta Angell

Eg søkte gjennom mange slektstavler og folketellinger på internett for å prøve å finne linken til mi slekt. Eg fant Lorentz Lorentzen Angell, Lorentz Eriksen Angell, Lorentz Rasmussen Angell, Lorentz Jonassen Angell og mange fleire. Men eg fant ikkje alle 17 barna til Lorentz den første, og klarte aldri å få noen oversikt. Mange heitte Lorentz, og mange heitte Margrethe. Eg la merke til at det i FT-1801 var mange enker og ugifte kvinner som "nyder maanedspenge af den Angelske Stiftelse". Også ein avskjediga prest fekk sin del. Eg skreiv til noen av dei som forska på slekta i nyhetsgruppa no.fritid.slektsforskning.etterlysning, men dei kunne ikkje hjelpe meg med forbindelse til min prest i Valle.

På statsarkivet

Eg måtte gå tilbake til mine navn. Eg skreiv til noen som hadde arkiv over teologiske kandidater i Norge. Men det kom ikkje noe konkret ut av det. Eg måtte gå til kildene sjøl. Dette var i 1999, før kirkebøkene kom på nettet. Eg kom meg omsider til Statsarkivet i Kristiansand, og bladde i kirkebøkene for Walle sogn (VA). Der fant eg litt om den videre skjebnen til Magnethe på Snig. Mor Petronella og søster Susanna døde begge i 1815. Men eg fant ikkje noe om faren Lorentz. Så, endelig, ved det andre besøket på Statsarkivet fant eg et nytt spor: ei lita bok som viste oversikt over prestar omkring 1790. Der fant eg at Lorentz Angell Holst var prest i Valle, - i Setesdalen!

Problemer med skrifttyding
Da var det bare å slå opp i kirkeboka for Valle, Raabyggelaget. Første side i ministerialboka hadde ein sirlig signatur av Lorentz Angell Holst. I året 1793 var det ei halv side med nekrolog over den avdøde presten. Men der var skribenten gjerrig på papiret. Det var tettskreven og med vanskelige bokstavar. Eg greide omsider å tyde at han var født i Bragernes i 1747 og var sønn til Peter Johan Holst, - og mora tolka eg som Maren Wiell. Eg noterte også at han i 1779 blei gift med Petronella Dorothea Marie Petersen, datter av Frid. Petersen og Margnete Eilersen.

DIS-treff
Nå var eg ovenpå. Eg gjekk heim og sjekka i databasen DIStreff, og fant slektsforskere som hadde både Holst og Angell i Drammens-området. Eg hadde funne "the mising link", faren og fødested til prestemannen min. Nå skulle eg få greie på sammenhengen i slektslinja tilbake til Lorentz Mortensen Angell i Trondheim! Eg skreiv, og venta spent på svar. Desverre! Ingen kunne hjelpe meg. Ingen av dei fekk Lorentz Angell Holst (1747) til å passe med sine navn.

Bomstopp.
Det var nedtur. Eg mista mya av trua på DIStreff og systematisk slektsforskning. Eg prøvde meg med etterlysning på nyhetsgruppa, men kom ikkje lenger der. Eg leita meg gjennom alskens slektstavler på nettet, og eg prøvde meg på mormonerane sin database. Familysearch er et godt søkesystem, og har uhorvelig mange navn. Eg lista ut alle Holst og Angell eg kunne finne. Så prøvde eg å få oversikt over dei med relasjon til Sør-Vestlandet, men det førte ikkje fram. Eg skreiv til presten i Valle (AA), Theis Salvesen, med røtter her ute ved kysten. Eg lurte på om dei hadde informasjon om dei gamle prestane der oppe. Han trudde som ventelig var at eg hadde forveksla dei to Valle menighetane. Men slekta til min Lorentz fant han ikkje.

Redningsmannen
Da eg fekk sommerferie, var eg enda ein gong på arkivet. Eg strevde hardt med å tolke heile teksten i nekrologen fra 1793. Men eg blei ikkje mye klokare. Før eg gjekk, fekk eg tatt ein kopi av sida i kirkeboka, slik at eg kunne studere i ro og mak, og kanskje ta meg et kurs i gotisk skrift samtidig. Så ein dag i juli kom eg i prat med Ådne Fardal Klev. Han er lokal slektsforsker, og brukar meir tid på originalkildene enn på internett. Eg sa eg hadde ein tekst eg strevde med å tolke. Jau, han kunne ta ein kikk på det. Eg kjørte straks heim etter arket og la det fram for han. Han leste rett av arket som om det var ein vanlig avistekst! Eg var mållaus! - Så skreiv han av teksten av for meg i forståelig skrift.

Brudd i slektslinja!
Det gjekk et par dagar før eg pluselig oppfatta poenget i teksten eg hadde fått: - Født på Bragnæs 27.9.1747 for apoteker Peter Johan Holst og hustru Maren Wiell - enke etter Hr. Lorentz Angell, sogneprest. Han ble foreldreløs i sitt 4. år. I 5 år oppdradd av sin morbror Iver Wiell - fogd over Ringerike. Etter hans død kom han til Hr. Christopher Povel Hammer - prest i Jarlsberg grevskap hos hvem han nøt pleie og omsorg i 5 år.
Han var ikkje av Angell-slekt i heile tatt! Han var blitt oppkalt etter mora sin første mann, presten Lorentz Angell. Han fekk et navn etter Angell, men slekta var Holst og Wiell.

Kva er slekt?
Dermed så var eg likevel ikkje i slekt med Morten Pedersen fra Angel i Syd-Slesvig. Da kan eg ikkje søke etter penger i dei Angelske legater, verken for meg sjøl eller barna mine. Eller, - kanskje likevel? Kva er det som lager ei slekt? Er det blodsband, eller er det navnet?
I dette tilfellet er det ein mulighet for at min Lorentz Angell Holst hadde nytte av navnet sitt. Foreldrene døde da han var 4 år, og neste fosterfar døde da gutten var 9 år. Det er mulig at han via navnet Angell fekk økonomisk hjelp i ein slik vanskelig oppvekst.

Lyngdal, den 10 august 2000

Harald Søren Storaker

Etterskrift
Denne teksten er bygd på ein artikkel eg hadde i heftet "Glimt fra Lindesnes" år 2000. Etter den tid er det kommen mange nye gode hjelpemidler på internett. Eg har fått litt meir trening i å lese gammel skrift. Det går stadig an å komme lenger.

Konklusjonen min i 2000 var at det er viktig å undersøke grundig dei nære slektsledda først.
 Og så hadde eg noen spørsmål som eg i dag kan se tilbake på:
1. Korfor kom prestenkene til Snig? - eg trur eg har funne ut det. Meir om det seinare.
2. Skipper og borger Peder Simonsen Rødberg, kva slags virksomhet dreiv han? - Eg omtalar han litt i bloggen om etternavnet Dahl, og om Fahslan Dahl.
3. Etterkommere etter Peder Simonsen? - Meir om det seinare.
4. Den foreldrelause Lorentz trengte kanskje ikkje økonomisk hjelp fra huset Angell. Slekta på morsida var også rike. - Meir om det seinare.

Advarsel eller trussel?

Kanskje får vi en 11. september eller 7. juli på norsk jord. Dette er ingen trussel, det er en advarsel, sa Mohyeldeen Mohammad i sin appell på Universitetsplassen i Oslo sentrum fredag.

Forskjellen på advarsel og trussel er ikkje det som blir sagt. Det kjem an på kven som seier orda.
"Flytt deg, ellers kan du bli drept!" - Dersom ein venn seier det, er det ein advarsel. Dersom ein fiende seier det, er det ein trussel.

Problemet for Mohyeldeen Mohammad er at svært mange nordmenn ikkje oppfatta han som ein venn. Det han sa, blei ein trussel.

Å finne rett Ole Olsen

Familysearch betyr familie-søk. Når ein søker på par, kan finne fram med så vanlige navn som Ole Olsen.

Eg søker som regel først på LDS IGI, fordi flest kirkebøker er registrert der. Men for noen kirkebøker veit eg at dei er registrert i LDS VRI, og da bruker eg det først. Søk  på par kan vere å søke etter giftermål, med begge navn, eller dåp med navn på begge foreldre som søkegrunnlag.

Ved ei etterlysninga etter Ole Olsen Langeid i Brukarforum søkte eg etter giftermål for Ole Olsen og Sissel Olsen, og Kongsberg 1804 dukka opp som einaste alternativ. Oppslag i kirkeboka viste at eg var på rett spor. Så var det å bruke kart (gule sider) og FT-1801 for å finne Langeid i nærheten. Eg fant ikkje Langeid på kartet, men i folketellinga, og plassane Håvardsrud og Tronrud fant eg på kartet.

Leitinga etter  foreldrene til Dorothea Ommundsdatter var enkel nok med så spesifikke navn som Ommund Thommassen og Anne Olsdatter. Det ga bare ett aktuelt giftermål, 1808 i Lyngdal. Men når eg skulle finne det andre giftermålet til Anne Olsdatter med Ole Olsen, Kristiansand, lurte eg på om det ville bli mange aktuelle. Det blei det ikkje. Kristiansand 1826 dukka opp aleine, og kirkeboka viste at det var rett par.

Her i dag var det også ei Anna Olsdatter å søke etter. For å finne henne måtte eg søke innafor rett sogn, dvs med rett Batch-nummer.  Det er litt vanskelig i dette området, fordi Hægebostad, Eiken, Fjotland, Kvinesdal og Feda sogn er samla i ei kirkebok. Mange er ført opp bare med gardsnavnet som etternavn. Så her er det fordel å kunne lokalgeografien for å finne fram.

Reisebrev - med advarsel til slektsgranskere

  
På storby-ferie  I anledning av ein 60-årsdag var vi i Oslo denne helga. Vi reiste med tog. Det var avslappande. I Oslo spaserte vi og brukte trikk. Eg kunne i det heile bare slappe av og nyte opplevelsen av å vere på storby-ferie. Det er over 30 år siden eg budde i Oslo. På heimturen fekk eg tid til å reflektere. Her er noe av det eg hadde merka meg:

Mye var forandra. Eg la tydelig merke til det da vi hadde skrive oss ut av hotellet og labba nedover Karl Johan, - før i tida streva folk med koffertar. Nå gjekk alle med ein trillebegg. Eg au.

Operataket. Det andre eg la merke til var operataket. Det var fint.

Svensk kultur  Eg leste Aftenpostens søndagsutgave da eg spiste frokost på hotellet. På side 4 i kulturbilaget var det ein interessant artikkel om svensk skridsko-kultur. Eg har ikkje ant noe om det før. Det var jammen imponerande lesning. I Stockholm er det 100 000 som er aktive skridsko-turløpere! Og aktiviteten er prega av organisering av ypperste svensk klasse. Eg veit kva det betyr. Eg har deltatt noen ganger på 5-dagers orienteringsløp i Sverige. Når 20 000 orienteringsløpere starter - alle med enkeltvis start. Og her skriver Rolf Utberg at skridskoåkning er den mest organiserte friluftslivet i Sverige!

Advarsel!  Før frokost satt eg i hallen og surfa på internett på noen datamaskiner der. Eg leste e-post og sjekka som vanlig Brukarforum i Digitalarkivet. Eg fant mellom anna ut at morfar til Thomine Olivia var fra Lyngdal (og at eg burde vente med å svare til eg fekk sjekka i bygdeboka heime). Vel, vel. Da eg kom heim og sjekka e-posten, såg eg også kvitteringane for internett-bruken min. Eg hadde brukt 160 minutt, og det kosta 480 kr! Advarsel til alle slektsgranskere! Hobbyen koster 3 kr pr minutt på SAS-hotell!

Kart på togreisa - GPS  På togturen savna eg å ha et kart å følge med på. Eg fant ut at eg gjennom mi tid med slektsgransking hadde lært ein del geografi. Men eg klarte ikkje heilt å plassere stasjonane i Telemark i forhold til dei navna på sogn eg hadde vore borte i. Lunde - kor er nå det? Kom vi forbi Solum? Så fant eg hjelpemiddelet i lomma mi. Eg har jo mobil med GPS og kart. Det fungerte bra! Men eg veit ikkje kva det har kosta -

Observasjoner i ein tog-kupe.
1. Snø i hjula på ein trillebegg som blir lempa opp på bagasjehylla. Etter ett minutt drypper det i hodet på passasjerane under.
2. Dørene mellom kupeane åpnes på mystisk vis når du kommer heilt inntil. Over halvparten av passasjerane løfta handa i ein Hitlerhilsen opp mot det raude lyset i taket over døra - og da åpna døra seg. Ein fjerdepart av passasjerane berørte døra lett, eller holdt kofferten inntil. Da åpna døra seg. Og noen få gjorde som konduktøren, med ein diskret liten håndbevegelse nesten inntil døra, så åpna døra seg.

Sjål Eikjen

"Sjål Eikjen" er et godt uttrykk som blir brukt i Eiken. Det betyr "sjølve Eiken" = garden Eiken. Eiken bygd har som så mange andre bygder fått navn etter garden der kirka ligger. Når du er fra "sjål Eikjen" er du fra garden Eiken. Eg er fra Eiken, men ikkje sjål Eikjen. Eg voks opp på Skeie, et par kilometer lenger sør.

Eg har sett at Farsunds Avis og andre har brukt "sjål Eikjen" som et kuriøst uttrykk for heile Eiken. Det blir egentlig motsatt. Sjål Eikjen betyr "ikkje heile bygda, bare garden".

I Eiken betyr i bygda Eiken, på Eiken betyr på garden Eiken. Utan å vere lokalkjend vil eg tru at samme bruk av preposisjonar blir brukt for å skille mellom garden og bygda i Fjotland, Bygland, Konsmo, Øyslebø,  Austad og mange andre stader. Eg kan ikkje sei eg har hørt brukt på Kvås og på Holum, men eg skulle tru det må vere rett der også.

Fahslan Dahl - fra Fasseland til Arendal, til Danmark og New Zealand

Gunder Dahl eg skreiv om på søndag kom eg borti via ei etterlysning. Den viste seg vere fra ein 7-menning på New Zealand! Eg skreiv om dette på heimesida mi: Internett skaper kontakt Denne kontakten førte til invitasjon til slektsstevne på New Zealand, og ein fantastisk tur for heile familien.

Det kom etter kvart fram mye interessant omkring denne greina av familien. Min tt-oldefar Peder Simonsen fra Rødberg (1774-1852) var ein bondesønn som slo seg stort opp som sagbrukseiger og skipper. Han gifta seg med ei prestedatter og blei kjøpmann i Mandal. Eg hadde lurt på kor han fekk kapital til å begynne slik. Eg fant at fetteren Gunder Dahl var i 1801 etablert som kjøpmann i Arendal.  Det viste seg å begynne før det. For i FT-1801 fant eg også onkel til Gunder, kjøbmann Engelbreth Fahslan (1743-1816). Han  var nok først.

Stavemåten av etternavnet var underlig, Fahslan. Ved dåpen til Gunder i 1764 var ein fadder jomfru Eline Fahslan.

Den vanlige stavemåten av gardsnavnet var Fasseland, som ved dåpen til Engelbret (=Ingebret) i desember 1743:

Eline var datter til Jørgen Jørgensen Fasseland (1724-1769) og Magdalena Olsdatter Gotzow (1728-1749). Jørgen var sersjant ved dåpen i 1745, og det var også Christen Ingebretsen Fasseland. Når dei militære steig i gradene, måtte dei ha slektsnavn med fiin stavemåte, - derfor blei det til Fahslan.

Litt om slekta etter Kristen Ingebretsen Fasseland:

Eldstesønnen Aanen, født 1740, døde som kaptein Ahnen Fahslan i Rendsburg, Holstein, i 1797

Sønnen Engelbreth Fahslan døde sept 1816 som skipsreder og kjøpmann i Arendal.

Hans eldste datter var Inger Marie Fahslan (1777-1812), gift med Niels Hald (1766-1828) på Barbu. Sønnen Niels Christian Hald (1808-1896) var boktrykker, redaktør, fengselsprest og sokneprest, og hans sønn igjen John Kløve Hald, f. 1842 i Hægebostad.

Engelbreths andre datter, Maren Fahslan (1781-1865) var gift(1) med Claus Pavels. Hans dagbøker er vår beste kilde til bakgrunnsinformasjon om dagene på Eidsvold 1814. Dattersønnen Claus Pavels Riis (1826-1886) dikta syngespillet "Til sæters" og vår kjære folkesang "Eg heiter Anna Knutsdotter", på Tysnes i Hordaland.

Kristen Ingebretsen Fasseland var morfar til Gunder Dahl på Krøgenes ved Arendal. To døtre, Gundelle og Julianne, var på Krøgenes i FT-1865.
Gunder døpte sin tredje sønn Christen Fahslan Dahl (1808-1875). Denne flytta til Kalundborg i Danmark.
Christens yngste sønn var Carl Dahl (1856-1929) som reiste til New Zealand, og der er i dag ei stor Dahl etterslekt. Dei på New Zealand som blei oppkalla Christian, fekk med mellomnavnet Fahslan.

Den eldste sønnen til Christen, Gunder Christian Oscar Dahl (1843 1909) slo seg ned i Pietersburg i Sør-Afrika. Det er ei gate i byen oppkalt etter han, Dahl Street. Han hadde 13 barn.

Kragh Fredrik Theodor Dahl (1846-1898) slo seg ned i Esbjeg og var der skibsbygmester og sognerådsformann.

Holm fra Tyholmen, Dahl fra?

Om norske etternavn omkring 1700-1850

Min ttt-oldefar var skomaker Hans Johannesen Holm (1721-1758). Han var sønn til Johannes Hanssen, skomaker på Tyholmen i Arendal. Han gifta seg 19. juni 1746 i Mandal med Tone Andersdatter fra Myra, Ime i Mandal.

 

Hans Johannesen kalte seg Holm, antagelig fordi han var fra Tyholmen. Denne typen korte "generelle" etternavn er typisk for tida 1700-1850, -  Holm, Dahl, Moe, Wiik.

Min tt-oldefar var Peder Simonsen (1740-1823) var bondesønn fra Rødberg i Lindesnes, og blei kjøpmann i Mandal. Han hadde ein fetter, Gunder Toresen (1764-1846) fra Kåfjordnes og Ramsdal i Lindesnes. Denne Gunder slo seg ned som kjøpmann på Krøgenes i Arendal, og der kalte han seg Gunder Dahl.
Broren Christian Toresen slo seg også ned på Krøgenes i Arendal. Han døydde som Christian Dahl 24. april 1847.
Korfor akkurat Dahl? Var det fordi dei var fra Ramsdal, eller bare fordi dei var "fra landet"?

Ein ttt-oldefar til kona mi var Tor Andersen (1737-1808) fra Robstad i Hægeland - (alderen (75) i FT-1801 er nok feil). Han fekk det siste barnet sitt, Anne Marthee, 17. sept 1806. Han brukte etternavnet Dahl, og eg ser ikkje noe naturlig gardsnavn han har henta det fra. Antagelig tok han i bruk Dahl som et etternavn da han var militær i garnisonen i København. Kanskje fordi han var "fra landet" i Norge.

Les også: Fornavn - historie

O.S.Moi

Det er ny diskusjon om fylkessammenslåing. Da er det interessant å finne fram boka "Bygder og byar på Agder" av O.S.Moi, utgitt på eget forlag i 1975.

OSM er ganske klar:
(side 9) "Fylgjer ein grensa millom Vest- og Aust-Agder frå Lysebu til Randesund so minner denne mykje um ein hoggorm som er stivna til i dødskrampe. Ein meir vetlaus strek finns ikkje på Norgeskartet. Det er i so måte eit meister-stykke å lage ei so ulageleg fylkesgrense."

(side 7) "Mange aust-egder hev ein heller tung åndeleg arv å draga på. Dei kjenner seg liksom i ætt med mannen i den gamle pakt, han som takka Gud for at han ikkje var som andre menneskje. Den mentaliteten tykkjest gjera seg meir gjeldande til lenger aust ein kjem i fylket. Holtingar og Molendingar er likeso rædde vest-egdene som arabarane er for jødane."

 

(side 9) "Eingong for lenge sida var Arendal det store namn på Agder. Byen hadde kongebrev, bygde galeiar og ytte tusund riksdalar til erkefienden Kristiansand. Arendalitterane levde høgt på seglskuter, heldt tråvhestar og tenkte seg Arendal som fornuftens faste midtpunkt på den austlege halvkula. I den tru og tanke var dei ramsalt konservative, og når dei tala, tretta eller polemisera mot ein honndøling, hadde ord og tone liksom ein gudommelig klang. Det var mest som sjølve Vårherre tala frå Tyholmen.

Men som alle veit, gjeng det ein Nemesis gjennom livet, og ein dag kom synda inn yver Arendal, og med syndi kom advokatar til Tromøy og lus i Arendal Venstre. Sidan hev det sakte men sikkert attende gjenge med aristokratiet ved osen av Nidelva."

Så skriver OSM litt om samslakteriet, vegstellet og korleis Agderposten og Venstre rotar det til. Det er likevel von for Arendal:

(side 11) "I mine auge er Arendal ein vakker by, mykje venare enn både Nasaret og Kristiansand. Den siste førekjem meg beint fram som keidsam, med alle sine flate firkantar og intellektuelle blåsebelgar. Arendalitterane er meir åndeleg fargerike enn folki ved Otra-osen. Målføret er meir klangfullt, og so er dei vedunderleg arrogante. Det heiter at ein reinavla arendalitter vert fornærma om han lyt vika for ein lastebil, og han gjeng aldri til sides for ein kristiansander.

Men trass i alle veilor kan det enno verta von for arendalitterane, so sant dei vinn yver den politiske mindremannskjensla, let presitsjegudane fare og tek til å tenkja som egder."

Dette er skrive for 35 år siden. Er det grunn til optimisme?
Ja! I går stemte 29 av 32 delegatar i Aust-Agder Venstre for sammenslåing av fylkespartiene. OSM ville likt dette nye kartet!

Agder fylke

Fylkessammenslåing?

Agder er ein naturlig enhet, Sørlandet + Setesdalen.
Kristiansand: plassert i midten, regionens naturlige hovedstad
Vestfylket: mange jevnstore småbyar
Grensekommunane + Setesdalen: sokner naturlig til Kr.sand, næringsmessig og geografisk. Fleire har allerede vedtatt å søke overflytting til Vest-Agder.
Austfylket: med Arendal som naturlig senter.

Eg leser debattinnlegg i Facebook-gruppa "Nei til Fylkessammenslåing - -". Det er mange som klagar over den arrogante storebror i vest. Dei snakkar masse om Kristiansand. Eg trur nesten ikkje dei veit om oss andre i Vest-Agder. Her sett i fra Lyngdal vil eg sei dette: Vi har levd med storbror Kr.sand i mange år. Eg har ett klagepunkt - han ligger så langt mot aust.

Lykkelig som liten. Mange i nei-gruppa nevner også sammenslåinga av kommunar i Arendal som dei meiner ikkje har ført til noe bedre, smått er godt, vi er lykkelig som liten. Ja, da bør dei støtte grensekommunane så dei får viljen sin og blir overflytta til Vest-Agder. Dermed blir Lykkeliten enda mindre - og enda meir lykkelig! (Dersom dei da ikkje slår to fluer i ein smekk, tar ein ny runde kommunesammenslåing, - Arendal fylke/kommune.)

Løft hodet! Ein kan spøke om den sørlandske småligheten. Men eg syns den er noe stort tull. Vi har vore smålige lenge nok. La oss samle oss, stå for det vi er og vise oss fram. Agder er ein region, passe stor, med massevis av positivt potensiale.

Velkommen vestover! Oslo er tyngdepunktet i Norge. Vi trekker austover, enten det gjelder politikk, næringsvirksomhet eller kultur. Eg kan slik godt forstå at arendalitter kan føle det er å gå baklengs å kjøre vestover. Vi i vestfylket kjører nesten alltid austover, og idet vi passerer Kristiansand og Aust-Agder aner vi at det foregår interessante ting der. Eg trur mange arendalitter (og kristiansandere) sjeldan har vore vest i fylket vårt. Så gå mot tyngdekraften og ta ein tur vestover. Oppdag din egen landsdel!

Fylket vårt vil bli bedre "balansert" om austfylket blir med. Lister, Evje og Hornnes og Arendal vil utgjøre sunne motvekter til Kristiansand. Dersom ein skal ha ein fylkesadministrasjon, bør han minst ha den tyngden et samla  Agder vil gi. Da vil kommunen Kristiansand ha større bruk for fylkesadministrasjon, og det vil vere gjensidig til nytte.

Kontakt på Facebook

Nytt Storaker-navn i databasen min.

Eg blei kontakta i kveld av ei som hadde funne etternavnet mitt på Facebook. Ho såg eg hadde slekt som hobby, og spurde om eg hadde opplysningar om farfaren. Aksel Eriksen var født ca 1897, Strømsveien, Oslo, som yngst av 9 søsken. Han døde relativt tidlig. Sønnen til Aksel tok seinere etternavnet Storaker, fordi slekta hadde brukt det før.

Eg fant farfaren som Axel Thorbjørn Eriksen, f 1894, i Strømsveien 22 FT-1900 "Beviset" på at det er rett spor er broren Johan som har mellomnavnet Storager. Eg fant han så i Horten i Norske gravminner som Aksel Thorleif Eriksen, født 18.12.1894 og død 30.04.1854.

Oldefaren fant eg som Johann Emil Ericksen (15) i FT-1865 og der var t-oldefaren Ånen Eriksen (51) oppgitt til å vere født i Grimstad. Det må vere ein feil, for Ånen var født 16. april 1815 på Storaker av foreldre Erik Simonsen og Todne Nilsdatter Mandal kirkebok

Denne Ånen Eriksen Storaker, f. 1815, har eg i min database

Det er interessant at Storaker blei tatt i bruk som slektsnavn over 100 år etter at familien flytta fra garden.