Språk former tanken?

Kan vi tenke uten språk?

Eg har fått i hende boka "NORSK ER ET lite SPRÅK SOM ER I FERD MED Å DØ UT". Det var ei lia bok, passelig stor for meg.

Andre kapittel handla om myten "Språk former tanken". Den påstanden har eg hatt tru på. Men forfatterane konkluderer med dette: Kan språk skape marginale ulikheter i oppfatninger av objekter eller kategorier? Ja, kanskje. Men ulike forutsetninger for tenkning og kategorisering på grunn av språklig ulikhet? Nei!

Høna og egget.
Kva kjem først, - tanken eller språket? I boka er det nevnt tester for å finne ut korleis ett-åringar tenker, før dei har språk. Dei lar ettåringane respondere med å peike. Mer er ikkje det også kommunikasjon, kroppspråk? Det er nesten umulig å forske på tanke uten å bruke språk. Vi er fanga av språket.

Boka nevner fleire eksempler med sotering av farger. Det er interessant fordi ulike språk har ulik antall begreper for farger. Virker det inn på måten vi oppfatter farge på?
Eg har hørt som eksempel at walisisk har samme begrep for brunt og fiolett. Ein test er da å be ein person å sortere et mylder av kuler i alle slag fargenyanser i grupper etter farge. Og da skulle resultatet bli forskjellig om det var ein waliser eller ein engelskmann som sorterte, - etter det eg hadde lest. Men kor eg har lest det, er eg ikkje sikker på. Kanskje er det fra boka "Språket og mennesket" av Bertil Malmberg, ei bok eg leste for 30 år sidan, og som introduserte meg til stukturalismen.
I den nye boka nevner dei tester med stillehavspråk der dei har samme ord for grønt og blått. Likevel oppfatter folk der samme fargenyansar som oss. Det er konklusjonen i den nye boka.

Vel, vel. Eg er ikkje overbevist. Eg trur mest på første alternativ i konklusjonen, at språk kan skape marginale ulikheter i kategorisering.
For eksempel: Språkrådet anbefaler at vi benevner århundrene slik: 18-hundretallet, 19-hundretallet, 2-tusentallet, 21-hundretallet osv. Min påstand er at slik språkbruk vil gi litt andre oppfatninger enn om vi kalte århundret vårt for 20-hundretallet.
Danskene teller annerledes enn oss. Vil danskene ha større tendens til å sortere i grupper på tjue? Eg veit ikkje. Det er kanskje lite trulig.

Boka er interessant og kan anbefales. Den er av Guro Fløgstad og Andreas Vaa og blir gitt ut på Kagge forlag.