Kom Friis fra Frisland? |
I 1923 kom loven om faste etternavn. Da måtte alle velge seg et fast etternavn. Og dei aller fleste på bygda valgte seg gardsnavnet. Det vanlige var matrikkelgarden, garden med eige gardsnummer.
Eg vaks opp på Skeie i Eiken, ein stor gard med mange bruk. Gardnummer 74, Skeie nordre, hadde 23 bruk, og gardnummer 75, Skeie søndre, hadde 11 bruk. I dagligtale blei nordre Skeie kalt Framregarden, mens søndre Skeie var Ydregarden. I dagligtale var det også slik at bruksnavet (med preposisjon) blei brukt for å identifisere folk. Det var Gunleif i Skjekkjeland, Anders på Torp, Karl i Åsen, Gard i Monen. Men dei "skreiv seg som" Skeie. Dei brukte gardsnavnet som offisielt etternavn, Gunleif Skeie, Anders Skeie, Karl Skeie og Gard Skeie. Når det var 34 bruk under Skeie, blei det mange med det etternavnet.
Eg trur at i heile Eiken var det gardsnavn som blei brukt. Eg veit ikkje om noen med bruksnavn som etternavn. Men svigerfar i Mandal hadde etternavnet Engedal. Engedal er et gammelt navn, men det var et bruk under Haddeland. Et nyare bruk under Haddeland var Solvang. Det blei også tatt i bruk som etternavn. Så disse nyaste etternavna tok i bruk den minste eininga, - navnet på et enkelt bruk.
Da er vi ved poenget i denne historien: Stedsnavnet som etternavn har ei historisk utvikling: - fra det store til det små, - fra det store landområde til det minste bruket.
15-hundretallet: Robert Skott (kanskje fra Skottland, Peder Claussøn Friis (Frisland?)
16-hundretallet: Hans Andersen Holst (fra Holstein?), Lorentz Mortensen Angell (Angeln, Slesvig)
17-hundretallet: "generelle stedsnavn" Gunder Dahl, Hans Holm, Lars Jørgensen Moe
18-hundretallet: gardsnavn, Anton Martin Scheie, Johan Th. Storaker
19-hundretallet: gardsnavn, Gunleif Skeie, Thoralf Storaker
bruksnavn, Gabriel Engedal, Torleif Solvang
20-hundretallet: ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar