torsdag 18. mars 2010

Ut for å tjene - som åtteåring

Folketellingane er bare navn og tall. Men av og til kan dei gi innblikk i livssituasjonen for folka det gjaldt.

Farmor til kona mi heitte Lise, og var født 1892 på Støle, ein liten heiegard mellom Spangereid og vestheia i Sør-Audnedal. Faren var Eivind Gundersen (1856-1898). Han han blei sjuk mens han var ute som sjømann, og døde da Lise var fem år gammel. Mora Guline satt igjen som enke med fem små barn på ein bitte liten heiegard. Vi finner dei på Støle i FT-1900.

Lise fortalte at da ho var åtte år, måtte ho ut for å tjene. Ho kom til garden Gjeideland i Valle sogn (Sør-Audnedal). Blant anna fekk ho ansvaret for å passe et spedbarn, når det skreik om natta. Men så fekk mor Guline greie på at Lise fekk dårligare kost enn dei andre barna på garden, og da tok Guline Lise heim igjen. Lise fortalte også at mora hadde ei lita inntekt med å gi omsorg for ei gammel kone som var under fattigvesenet. I FT-1900 for Gjeideland ser vi at Lise er kalt pleiebarn. Vi ser også at det er et spedbarn i huset, så Lises fortelling stemmer bra

Det var et hardt strev på den lille heiegarden. Lise fortalte at dei bar ull og leverte til spinning. Dei gjekk over heia til Tarvannet, rodde inn vannet, og gjekk videre til fots over Vigeland til Sjøllingstad Ullvarefabrikk. Matforsyning kunne dei få opp til Støle fra Lenefjorden. Da bar dei 50-kilos sekker bakkane opp Molandslia. Der er det bratt!

Lise budde heime til ho var konfirmert. Da fekk ho seg huspost i Mandal, og etter et år eller to reiste ho så til USA. Ho fekk huspost der, og fekk ansvar for å ta imot folk ved døra, og ta telefonen - på engelsk.
Ho gjekk i den norske kirka der borte og traff Gabriel Olsen Engedal fra Halse sogn. Dei gifta seg og reiste heim til Norge. Her er Lise på brudebildet fra 1912:

Mora Guline flytta seinare etter til Hogganvik i Halse og levde sine siste år der. Ho blei blind, og dei forteller at ho hdde ein streng fra huset til utedoen som hjelp for å finne fram. Eg har ikkje bilde av henne, eller av mannen Eivind. Så viss noen veit om bilder, er eg glad for å få tips om det.

Vi har stokken til Guline som minne. Den er skvetta på litt kvitmaling, sikkert for å vise at det er ein blindestokk. Guline måtte vere liten av vekst, for stokken er bare 66 cm.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar