Eg har tatt Ulf Lundell på ordet (utanom det med heimebenninga). Eg har fått meg et hus med utsikt til havet, sol fra morgen til over ti om kvelden. Og lyset, det vidundelige lyset, skifter i eninga.
Vi hadde et greit hus inne i Romskogen i Lyngdal. Spesielt glad var eg det året da Karsten grunneiger hogde ned skogen framforbi, så vi kunne sjå ut over heile sletta. Vi fekk sjå og høre bilane på E-39 også, det var så. Dei kunne eg ha lyst til å stoppe. Men så begynte skogen å vokse opp igjen - halvannan meter i året trur eg mest. Og snart var vi inngrodd igjen, slik som det meste av Sørlandet er.
For meg er det ein opplevelse å kjøre vestover, ut av fylket. Den store åpenbarelsen er Høg-Jæren, når ein ser dei flotte sauebeita heiene, og utsikten ned til Flat-Jæren og ut til havet. Landskapet ligner på det ein kan sjå på gamle bilder her fra Sørlandet, før tilgroinga tok til.
Det er også vakkert på Austlandet. Der har dei vide dalar, med store kornåkrar. Eg velger ofte å kjøre opp Lågendalen ved Larvik. Trafikken der er rolig, og det åpne landskapet er nydelig for sinn og sjel.
Men her på Sørlandet gror vi inne i skog og kratt. I huset i min barndom i Eiken hadde vi fine store stuevinduer, med utsikt over Lygne, til Tingvatn og til Håbergsfjellet. Framforbi huset hadde gamle nabo Gunleif et kulturbeite, der kyra og sauane gikk. Men så slutta han med ku, og så med sau, - og så begynte tre å vokse. Nå er der ein høg skog. Sånn er det over mest heile Sørlandet, - skog og tett kratt.
Mange steder går veien langs fine vassdrag. Det kan vere 5 meter ned til vannkanten, og du kjører som midt inni ein mørk skog. Du ser ingenting! Mitt håp er at ein Petter Smart lagar ein kantslått-hogstmaskin med 10 meters rekkevidde. Den kan kjøre langs alle veiane, og lage flis til fyring av all skogen langs veien.
Eg leser i avisen at fylkesmannen straffar strengt noen som hogger tre i landskapsvernområde. Skrninga mellom Lygna og veien ved Oftebro var visstnok noe som ikkje kunne hoggast. Men noen hogde det flatt, og duverden så fint det blei! Elva blei synlig, og Bringsjordneset. Hoggaren burde fått medalje!
Sørlandsk kulturlandskap som er vedlikeholdt
"Jeg velger meg april!" sang Bjørnson. Eg er enig. I april ser vi det vakre kulturlandskapet her nær kysten i Vest-Agder. Vi ser steingjerdene, dei små innegjerda hagane, stein er lagt på stein, vi ser terrasser og små dyrka teiger,vi ser vann og vassdrag. Når lauvet kjem i mai, blir alt dette gjømt - og glømt. Mange er ikkje klar over kor mye kulturlandskap som er gjømt inne i skogane våre.
Når eg hører nyheter som melder om skogbrann, så seier eg (inni meg): Heia skogbrannen!
Langs Lygne i Eiken er det nå i vår hogd mellom veien og Lygne, fra Eikeneset og utover mot Eptefite. Landskapet åpner seg i all sin prakt. Flott!
SvarSlett