Sjur

Norsk språk mangler ett ord

Som sørlending opplever eg at norsk språk (norske ordlister) mangler ett ord: sjur - eller skjur, - eg veit ikkje korleis det skal stavas, for eg finner det ikkje i ordlistene.

Det er noe liknande trå eller ru, - det er uglatt. Det brukes om alle slags flater, sjure ski, sjure golv, sjure hender. Det kan også brukes om indre tilstander. Du kan bli sjur i hoftene, og du kan bli sjur i heile kroppen. Blir du sjur i augene, kan det hjelpe med augedråpar.

Så, - vi kan klare oss uten ordet, vi kan snakke om glatt og uglatt. På samme måte kan vi klare oss med langt og ulangt, tungt og utungt, - men skal språket vere så primitivt?

Nok tullprat. Det motsatte av glatt er sjurt. Punktum finale!

Ingeborg = Emma

Amerikanerane har standard kallenavn. Dick, Bob, Bill, Gene og Chuck vil normalt vere døpt som Richard, Robert, William, Eugene og Charles. Peg er oftast døpt som Margaret.

Eg veit om fleire som heiter Kirsten/Kristin/Kristine og som blir kalla Titti/Tittin i dagligtale. Det har vel sammenheng med at det var slik dei først klarte å uttale navnet, - og så blei denne uttalen hengande ved. Men Titti/Tittin blir sjelden brukt som offisielle navn.

Annerledes er det med Emma. På Sørlandet, i alle fall i dei indre bygdene, var Emma og Ingeborg betrakta som samme navn. Du kan søke på alle Emma du finner i dette området i FT-1910, og så sjekke opp dåpen i kirkebøkene. Dei er døpt som Ingeborg.

Eg voks opp på Skeie i Eiken, og husker godt Emma, kona til Ola Gahrson Skeie. Ho var døpt som Ingeborg, men blei alltid i dagligtale kalla for Imma.

Eg har søkt i DIS-forum og på Brukarforum, og funne det i noen debatter:
Helleland Rogaland, Skien Telemark, Vigmostad Vest-Agder, Øvrebø Vest-Agder, Froland Aust-Agder, Søndeled Aust-Agder, Gjerstad Aust-Agder, Bø Telemark, Holt Aust-Agder.

Men når eg søkte på "Emma Ingeborg" i debatter fra resten av landet, så fant eg gjerne Emma og Ingeborg som søstre i samme søskenflokk. Der blei det regna som to forskjellige navn.

Einar Gerhardsen - navn og slekt

Patronymet

Eg ville undersøke litt om overgangen fra ekte patronym til faste etternavn, og da dukka Einar Gerhardsen opp som et interessant tilfelle. Han var nevnt som ein med bruk av ekte patronym.

Eg søkte etter Einar, født 1897 og fødested Asker. Eg fant han som Einar Henry Olsen både i FT-1900 og FT-1910. Einar (og broren Rolf) må altså seinare ha bytta ut slektsnavnet Olsen med patronymet Gerhardsen.
Faren var Gerhard Ellefsen, født 10. august 1867 i Asker, er listeført med patronymet i FT-1875. Han hadde tatt i bruk Olsen som slektsnavn i 1900 og 1910. Var Rolf og Einar så framsynte at dei såg at Olsen var litt for vanlig etternavn?

Mora fra Kristiansand

Mora Emma Olsen, var i 1910 oppgitt som født 08.08.1872 i Kristiansand. Som sørlending syntes eg det var interessant, og eg ville prøve å finne litt meir om det. I Kristiansand kirkebok fant eg ein kandidat, Ingeborg Gurine, født 8. september 1872. Eg hadde erfaring med at Ingeborg = Emma (Imma), og tenkte faktisk på å skrive i bloggen om dette, da eg oppdaga at Digitalarkivet hadde undersøkt samme sak: Einar Gerhardsens mor. Eg hadde bomma. Emma var født 8. august 1872 i Oddernes. Foreldrene var garver Ståle Hansen og Elen Malene Eivindsdatter, Lund. Ok, godt eg ikkje rakk skrive for mykje om det.

Hjelp av Familysearch

Så har eg i stedet prøvd å gå videre der Digitalarkivet slapp. Kven var morfar og mormor til Einar Gerhardsen? Familysearch et godt hjelpemiddel (som Digitalarkivet kanskje ikkje brukte). Ståle Hansen i Tveit var et feilspor, han blei gift og fikk barn der. Emma hadde ei søster Josefine, født i Oddernes 1869. Ståle Hansen i Kristiansand døde 5. november 1880, nr 314 i kirkeboka. Han blei 55 år. Elen Malene døde 3. mai 1884, nr 45 i kirkeboka. Kirkeboka oppgir at ho var født 1834 i Stavanger. Men kor var Ståle og Elen Malene i 1865?

Garvar fra Flekkefjord

Ståle var garvar, og sannsynlig bror til Ommund Hansen fra Flekkefjord. Ved dåpen til Otto Herman i Flekkefjord 1856 er Ståle fadder. Ståle var gift og hadde ein sønn Hammerik i Flekkefjord 1858. Hammerik blei konfirmert i Oddernes 1872, og døde i Kristiansand 1882.

Ståle og Ommund var nok brødre til Hans Hansen i Flekkefjord 1875, og faren var nok Hans Hansen (6) i Flekkefjord 1801.
Staale og Hammerik/Hamrik burde vere lette navn å finne i FT-1865. Men der har eg ikkje klart å finne dei.

300 år gamle dialektprøver

Skriftspråket var dansk, lydbåndopptak har vi ikkje, film har vi ikkje, - kan vi vite noe om dialekten 300 år tilbake i tida?

Vi her ei kjelde som sier noe: dei lokale stedsnavna. Da tenker eg på navn som er brukt lokalt, og som blir videreført i muntlig tradisjon. Det kan vere gardsnavn, men aller mest navn på steder i skog og mark som sjelden eller aldri blei brukt i skriftlig form.

Hagjehølen og Hagjekleiva

Vi budde før i Romskogen i Lyngdal. Der bada ungane i Haiehølen. (Noen ungar var kanskje litt redde for haiane der). Hagjehølen er kanskje rettare stavemåte. Garden blir i dag kalt Hagen, men har ganske sikkert i eldre tid vore kalt Haien/Hagjen. Eg kjenner jo igjen den gramatiske forma fra dialekten i Eiken, der eg vaks opp. Der sa vi hagjen, magjen, bakkjen osv. "He du vont i maien, så gå til Per i Haien" sa vi. Slik snakka dei nok også nede i Lyngdal for 300 år sia. Tilsvarande har vi stedsnavn som Skoie i Holum og Voie fleire steder langs kysten, som etter dagens dialekt på stedet skulle blitt Skoge og Våge. Men i stedsnavnet blir den gamle dialekten bevart.

Vi har stedsnavn i Lyngdal som Ådneskår (Ørneskar) og Berghydne (berghyrne), og ennå blir det brukt former som tednan (tærne) og kydnan (kyrne). Det er lyden R som har gått over til D. Men denne overgangen må ha skjedd mens det var rulle-R (tungespiss-R) som blei brukt. Rulle-R og D ligger nærme kvarandre i munnen, mens skarre-R blir forma nede i halsen, og aldri vil kunne ha ein naturlig overgang til D.
Det er vel kjent at skarre-R er et nokså nytt fenomen i Norge. For 300 år sia var det (ein kraftig) rulle-R som blei brukt på Sørlandskysten.

Noen gardar har stedsnavn som det knytter seg ei historie til: Karihola (ei hole der Kari gjømte seg for lensmannen), Olasteinen (steinen bare Ola klarte å løfte). Men når vi ser i kirkebøkene, finner vi ikkje Kari. Vi finner Karen (eller Caren), og vi finner Ole. "Ho ska heita Kari", sa foreldrene. "Javel", sa presten, og skrev Karen i sin bog. Og det samme blei skreven ved vielsen og ved begravelsen. - Men stedsnavnet levde i 300 år, og røper korleis navnet blei uttalt i dagligtale.

Stedsnavn som etternavn - fra Robert Skott til Gabriel Engedal

Kom Friis fra Frisland?

Opprinnelig var ikkje stedsnavnet et etternavn slik vi forstår det i dag. Det var ein adresse. Men når ein person flytta, og tok med seg stedsnavnet, - da var det blitt et etternavn. Ein av mine aner på Øyslebø på 15-hundretallet blei kalla Robert Skott. Eg trur det var fordi han kom fra Skottland. Og så var det Peder Claussøn Friis. Eg trur han hadde røtter i Frisland, Nederland.

I 1923 kom loven om faste etternavn. Da måtte alle velge seg et fast etternavn. Og dei aller fleste på bygda valgte seg gardsnavnet. Det vanlige var matrikkelgarden, garden med eige gardsnummer.

Eg vaks opp på Skeie i Eiken, ein stor gard med mange bruk. Gardnummer 74, Skeie nordre, hadde 23 bruk, og gardnummer 75, Skeie søndre, hadde 11 bruk. I dagligtale blei nordre Skeie kalt Framregarden, mens søndre Skeie var Ydregarden. I dagligtale var det også slik at bruksnavet (med preposisjon) blei brukt for å identifisere folk. Det var Gunleif i Skjekkjeland, Anders på Torp, Karl i Åsen, Gard i Monen. Men dei "skreiv seg som" Skeie. Dei brukte gardsnavnet som offisielt etternavn, Gunleif Skeie, Anders Skeie, Karl Skeie og Gard Skeie. Når det var 34 bruk under Skeie, blei det mange med det etternavnet.

Eg trur at i heile Eiken var det gardsnavn som blei brukt. Eg veit ikkje om noen med bruksnavn som etternavn. Men svigerfar i Mandal hadde etternavnet Engedal. Engedal er et gammelt navn, men det var et bruk under Haddeland. Et nyare bruk under Haddeland var Solvang. Det blei også tatt i bruk som etternavn. Så disse nyaste etternavna tok i bruk den minste eininga, - navnet på et enkelt bruk.

Da er vi ved poenget i denne historien: Stedsnavnet som etternavn har ei historisk utvikling: - fra det store til det små, - fra det store landområde til det minste bruket.

15-hundretallet: Robert Skott (kanskje fra Skottland, Peder Claussøn Friis (Frisland?)
16-hundretallet: Hans Andersen Holst (fra Holstein?), Lorentz Mortensen Angell (Angeln, Slesvig)
17-hundretallet: "generelle stedsnavn" Gunder Dahl, Hans Holm, Lars Jørgensen Moe
18-hundretallet: gardsnavn, Anton Martin Scheie, Johan Th. Storaker
19-hundretallet: gardsnavn, Gunleif Skeie, Thoralf Storaker
                        bruksnavn, Gabriel Engedal, Torleif Solvang
20-hundretallet: ?

Roald Amundsen og alle hans "slektninger"

Roald Amundsen (1872-1928)

Luke Iquallaq (1904-1978)

Uqsuqtuuq (Gjoa Haven) er ein inuitt-by  nord i Canada der Roald Amundsen og hans folk overvintra i forsøket på å finne nordvest-passasjen.
Ein inuitt, Luke Iquallaq, fortalte i 1978 på sitt dødsleie at han var sønn til Roald Amundsen. Nå er det tatt DNA-prøver, og dei var negative. Luke var ikkje sønn av Roald Amundsen, konstaterer inuitt-avisen Nunatsiaq


Mange familier har ein historie om at dei er i slekt med Roald Amundsen, I Canada, USA, Australia, New Zealand, - og Norge. Noen få er riktige. Dei fleste er oppspinn.

I 2005 var eg med på å avkrefte ein slik slektsrelasjon til New Zealand i Norway Heritage. Det er blitt ein veldig lang diskusjonstråd, med både ekte slekt og mange historier som desverre er oppspinn. Dei fleste har også tilleggshistorier, om brev og "nesten" besøk o.l.

Eksempler fra andre forum::
Ancestry.com's Surnames Amundsen: med Aslak Amundsen fra Morgedal.
Ancestry.com's Surnames Amundsen: Hadde Roald ei datter, eller adopterte han ei datter?
Barn av Roald Amundsen er også diskutert på GenForum.
Der er også ein søt historie om da Roald Amundsen sendte melding til kona si med ei brevdue!
Slekta blei også diskutert på gamle soc.genealogy.nordic.
Og også i Norge er det historier om slektskap til Roald Amundsen, eksempel Schyberg-slekta.

Kva er grunnen til alle disse historiene? Eg veit ikkje. Noe av bakgrunnen er nok at mange norsk-ætta hadde lite kjennskap til bruken av etternavn i Norge før 1900. Dei hadde antagelsen om å tilhøre "familien Amundsen".

Når oldemor var tigger

Eg har før skrive om min 7t-oldefar som var morder, og har filosofert omkring det med ulike sosiale lag, høgstatus og lågstatus i anegalleriet.

For et par dager sidan kikka eg på ei etterlysning fra norsk-amerikanerar etter familien Arnesen. Eg søkte etter Polly Hansen, født 1868. Mens eg søkte med navnet Polly som søkeobjekt, fant eg at mange av dei heldt til på indre Austlandet, og var "tilreisende". Dei var ofte døpt som Polla. Kanskje er det ein variant av Pauline.

Denne Polly trur eg var Polla Hansdatter, født utafor ekteskap 11. april 1868 i Nes, Hedmark, datter av Pauline Hansdatter. Mora var betlerske, og hadde fra før 5 barn utafor ekteskap, ifølge FT-1865.

Dette var folk nederst på den sosiale rangstigen. Det er klart at for noen av disse var utvandring til USA ein stor mulighet. Der kunne dei starte med nye muligheter, utan å bli møtt med fordommer og nedvurdering som lett skjedde i norske bygdelag. Nå veit eg ingenting om denne familien. Kanskje klarte Polly Hansen seg fint her i Norge. Ho flytta i alle fall til Oslo og fikk familie der. Neste generasjon utvandra til Holland og til USA.

Eg var litt i tvil om eg skulle poste det siste innlegget mitt, med informasjonen om Pollys mor som var tigger. Noen er jo slik at dei helst søker etter rikingar og kongelige i slektstavla si. For min egen del syns eg det er interessant å finne kva slags kår mine forfedre levde under, - uansett.